Oppsummerende refleksjon

Hvilket bilde har jeg av slaget ved Thermopylene?
I mine øyne var slaget ved Thermopylene en tragedie for Spartanerne, samtidig som det var  fantastisk for moralen for resten av hæren som senere mobiliserte og greide å slå tilbake perserne. Som de sa i faktafilmen til 300: «Det ble en legende før det ble en historie».  Det at Spartanerne ble værende for å slåss til tross for persernes store styrker er beundringsverdig.

Samtidig, i mine øyne, tenker jeg på Spartanerne som suicidale fordi de faktisk ble igjen i stedet for å dra tilbake og hente flere styrker. Jeg vet at dette er et resultat av den tøffe oppveksten en Spartaner måtte gå igjennom og tiden de levde i, men for en person som lever i den tiden vi gjør virker det ekstremt brutalt og unødvendig å dø på den måten de gjorde – spesielt når perserne var så mange som de var.

På den andre side sitter jeg igjen og funderer på om Efialtes ikke hadde gått til perserne, om utfallet av slaget hadde blitt annerledes, og dermed en enda større legende, eller om det bare hadde utsatt det unngåelige. Det er en interessant tanke, men siden det aldri skjedde er det bare opp til min egen fantasi.

Finnes det et fasitsvar? På en måte kan man aldri si at det finnes et fasitsvar når det gjelder historiske hendelser. Ingen av historikerne som har framsatt en teori har vært tilstede når hendelsen har skjedd, noe som gjør at de bare kan komme med en teori utefra de kildene som de har studert.

Selv om en historiker faktisk hadde vært ved tilstede ved en historisk hendelse, hadde vi fortsatt bare fått hans eller hennes perspektiv på hendelsen, og ikke det hele bildet, med mindre man hadde gått rundt og spurt alle om hva som skjedde.

Er det greit at man lager sine egne versjoner av en historisk hendelse?

Å si nei til om det er greit å lage sine egne versjoner av en historisk hendelse, er omtrent som å si nei til selve historien. De fleste historiske hendelser fra eldre tid som vi kjenner til i dag er hendelser der vi har måttet basere oss på kilder fra, og rundt, den tiden hendelsen skjedde. Det er historikernes tolkninger av hva som mest sannsynlig skjedde som vi lærer om i dag.

På den andre siden kan man igjen spørre seg om det er greit at filmer som ”300” blir laget. For en historiker er filmen en katastrofe fordi den ikke er basert bare på fakta, men har en god del (les: mye) fiksjon innblandet i handlingen – ting som absolutt ikke skjedde. For en ikke-historiker, er filmen en fantastisk opplevelse på grunn av handlingen, skuespillerne og effektene som har blitt brukt. Ikke-historikere kommer til å gå hjem med et forvrengt bilde av hvordan slaget ved Thermopylene skjedde, men de kommer til å huske det å grunn av filmen. Gjennom såkalte faksjons-filmer kan historien gjøres mer interessant, og dermed leve videre.

Har arbeid med primærkilder som dette noen verdi? Kunne man ikke like gjerne bare lest om slaget i en historiebok? Selvfølgelig kunne man bare lest om slaget i en historiebok, men det hadde ikke gitt den samme opplevelsen som å lese det fra primærkildene. Å arbeide med primærkilder kan gi deg et bedre bilde enn hva en sekundærkilde kan. Personlig synes jeg det var morsommere å jobbe inngående med kildene enn å bare lese det fra en historiebok.