Norsk middelalder

Oppgave om Norsk middelalder

«Hvordan var forholdet mellom konge og kirke i Norge i middelalderen, og hvordan skilte det seg fra Europa?»

Kilde: www.snl.no/Kongespeilet

«Han hevder at kongen ikke er underordnet, men overordnet den øverste geistlighet»

«Kongens sverd biter bestandig når det blir brukt, mens biskopens sverd, bannstrålen, bare biter når det er brukt rettferdig, men da enda kvassere enn kongens. Men dersom biskopens sverd blir brukt urettferdig, rammer det den som hugger, ikke den som blir hugd.»

Kilde 2: Kong Magnus Erlingssons kroningsed

«Kroningen var en rent kirkelig sermoni,» der kongen måtte sverge at han «skal være trofast og lydig mot den hellige romerske kirke,» og «øve rettferd mot kriker, kirkelige personer» i tillegg skulle han «ikke med makt kreve noen tjeneste av den (trønderkirken) unntatt dem som de hellige canones tillater å svare kongene».

Tidslinjer 1, Kapittel 9: Norsk middelalder

«Kongen sto på toppen av det norske samfunnet... han hadde kirkens velsignelse og var ansett for å være konge av Guds nåde».

«Den katolske kirken vokste så sterkt at stat og kirke på mange måter ble to jevnbyrdige og likestilte samfunnsmakter. Slik var det ute i Europa, og slik blei det også i Norge.»

«Det ble uenighet og strid, men de to var gjensidig avhengige av hverandre og støttet hverandre. Den største forskjellen var at kirken ikke rådde over militær makt.»

«kirken hadde makt over sinnene gjennom hva den forkynte... og troen gjennomsyret menneskenes liv.»

«kirken hadde makt over dagliglivet... rettslig makt var også lagt til kirken... og boklig lærdom og bruk av det latinske alfabetet ble utbredt.»

«Dens (kirkens) økonomiske makt var stor... 40 prosent av alt jordegods pluss tiende.»

Historie og filosofi 1: mye det samme. 

Oppgave 2: Hadde vi føydale verdier og tenkning i Norge?
For svar, sjekk ut: www.lilleherodot.blogspot.com

Føydalisme lekser

Repetisjonspørsmål

1. Hva slags forhold hadde de første kristne til statsmakten?
De første kristne så på Gud som den øverste myndigheten, og at de skulle følge Gud mer enn mennesker. Dersom statens lover ikke stemte overens med de som ble gitt av Gud, skulle de følge de som ble gitt av Gud.

2. Hva var Gelasiusdoktrinen?
Det var en forsvarsskrift for kirken som et åndelig samfunn. Det gikk ut på at Staten ikke skulle blande seg inn i saker som hadde å gjøre med sjelens frelse. Alt som hadde med sjelen å gjøre, var kirkens område.

3. Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
Fordi han oppfordret til en ikke-voldelig omvending av de germanske stammene. I stedet for å utviske deres religion helt, skulle viktige hedenske festdager få nye kristne navn og de mane hedenske gudene ble erstattet av diverse helgener. Dette gjorde overgangen fra en hedensk religion til kristendommen lettere.

4. Hva var Konstantindonasjonen?
Konstatindonasjonen var et forfalsket dokument der det stod at Konstantin den Store hadde gitt paven myndighet over Roma.

5. Hva er ment med de sakrale kongedømmet, og på hvilket idegrunnlag hvilte det?
Det sakrale kongedømmet var et styresett der kongen er på toppen av hierarkiet. Det bygger på ideen om at kongen var innsatt av Gud, og at dersom han gjorde noe feil ville folket lide. Selve ideen ble bygget på det germanske stammesamfunnet og den romerske kirken.

6. Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
I middelalderen ble Kristus sett på som en mektig hersker som var klar til å banke ned all motstand.

7. Hva var føydalsamfunnet?
Føydalsamfunnet var et samfunn bygd på at kongen var overhodet i samfunnet, og alle andre var under ham. Det var en sosial rangstige, der folkene nærmest kongen fikk utdelt land som de skulle bestyre for ham. De valgte igjen folk som skulle hjelpe dem med å ha oversikt over landet osv.

8.  På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet?

Den augustinske virkelighetsforståelsen, sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet henger henger sammen gjennom at Augustin ville ha kirka øverst på makten, men staten like ved. I det sakrale kongedømmet sitter kongen på toppen med en hierarkisk kurve nedover. Og i føydalsamfunnet sitter kongen på toppen med kirka, med en hierarkisk nedgang. Alle disse ville både ha staten og kristendommen øverst på styresettet  

Kildeoppgave

B) Brevet er en primærkilde, og kan brukes som både levning og beretning
C) Hovedpoenget i brevet er at selv om kongen har mye makt, har paven mer fordi han er nærmest gud.
D)Brevet kan tolkes som en påminnelse til kongen om at makten ikke må gå ham til hodet. Brevet kan også tolkes som en advarsel til kongen om at kongen ikke må blande seg inn i ting som har med kriken og gud å gjøre. Enda en tolkning er at kongen har misbrukt sin stilling, og må derfor minnes på at han har folk som står over seg.

Andre spørmsål

Hvilken rolle spilte kirken i det føydale samfunnet?

Kirken likte å tro at den hadde mer makt enn kongen i samfunnet, men sannheten var at den ofte var avhengig av kongens godvilje. En av grunnene til at kriken spilte den rollen de gjorde i det føydale samfunnet var tilhengerne blant folket.

Hvordan var balansegangen mellom kongens og kirkens makt?
Det var en hårfin balansegang, der et feilskjær fra en av sidene kunne skape store konflikter.

Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kongen argumenterte med at han hadde blitt valgt av Gud som Kristus stedfortreder, og at han brukte antakeligvis de store styrkene han hadde under seg som et pressmiddel for å ikke måtte gi fra seg mer makt enn nødvendig,
Kirken argumenterte med at det kun var geistligheten som var nærmest gud, og dermed skulle de ha mer makt. De ba også kongen holde seg unna alt som hadde med kriken og Gud å gjøre, fordi bare prester og paven kunne tolke og forstå Guds budskap.

Føydalisme

Hva er føydalisme?

Hvis man skal gjøre det enkelt, var føydalismen et hierarkisk og militært makt-fordelingssystem som ble brukt i middelalderen. Men ting er aldri enkelt, og det er heller ikke føydalismen.

I systemet var kongen på toppen og bare sidestilt med kirka. Under kongen var såkalte 'kronvasaller' som kongen følte han kunne stole på. Disse fikk tildelt store mengder land som de måtte forvalte, og kronvasallene hadde igjen sine egne vasaller som sverget troskap til dem. Sånn går det, helt til man kommer til bøndene – de stakkars streverne på bunnen av næringskjeden som må gi omtrent alt de har til sin herre, som gir det videre til herren over seg igjen. Føydalismen var egentlig et pyramidesystem av episke proporsjoner.

En ting som var spesielt med føydalismen var at alle leddene i pyramiden (utenom bøndene... aldri bøndene) hadde militær trening til en viss grad. På grunn av dette hadde kongen (for eksempel Karl den Store) alltid en hær som han kunne bruke til å forsvare landet sitt eller sende ut for å foreta litt aggressiv ekspansjon. 

Hvordan var maktforholdet mellom mennesker i det føydale systemet?
Det var ganske enkelt: personen over deg var din Herre, og man måtte sverge troskap til ham for å kunne bosette seg på hans land, i tillegg til at alle dine etterkommere måtte overholde din ed når du døde. Med mindre du var kongen eller kirken, var det alltid en som kunne bestemme over deg, men som regel var det også noen under deg som du kunne bestemme over - med mindre du var en bonde. Bøndene var ikke frie, men lensherrenes 'eiendom'. 

Oppsummerende refleksjon

Hvilket bilde har jeg av slaget ved Thermopylene?
I mine øyne var slaget ved Thermopylene en tragedie for Spartanerne, samtidig som det var  fantastisk for moralen for resten av hæren som senere mobiliserte og greide å slå tilbake perserne. Som de sa i faktafilmen til 300: «Det ble en legende før det ble en historie».  Det at Spartanerne ble værende for å slåss til tross for persernes store styrker er beundringsverdig.

Samtidig, i mine øyne, tenker jeg på Spartanerne som suicidale fordi de faktisk ble igjen i stedet for å dra tilbake og hente flere styrker. Jeg vet at dette er et resultat av den tøffe oppveksten en Spartaner måtte gå igjennom og tiden de levde i, men for en person som lever i den tiden vi gjør virker det ekstremt brutalt og unødvendig å dø på den måten de gjorde – spesielt når perserne var så mange som de var.

På den andre side sitter jeg igjen og funderer på om Efialtes ikke hadde gått til perserne, om utfallet av slaget hadde blitt annerledes, og dermed en enda større legende, eller om det bare hadde utsatt det unngåelige. Det er en interessant tanke, men siden det aldri skjedde er det bare opp til min egen fantasi.

Finnes det et fasitsvar? På en måte kan man aldri si at det finnes et fasitsvar når det gjelder historiske hendelser. Ingen av historikerne som har framsatt en teori har vært tilstede når hendelsen har skjedd, noe som gjør at de bare kan komme med en teori utefra de kildene som de har studert.

Selv om en historiker faktisk hadde vært ved tilstede ved en historisk hendelse, hadde vi fortsatt bare fått hans eller hennes perspektiv på hendelsen, og ikke det hele bildet, med mindre man hadde gått rundt og spurt alle om hva som skjedde.

Er det greit at man lager sine egne versjoner av en historisk hendelse?

Å si nei til om det er greit å lage sine egne versjoner av en historisk hendelse, er omtrent som å si nei til selve historien. De fleste historiske hendelser fra eldre tid som vi kjenner til i dag er hendelser der vi har måttet basere oss på kilder fra, og rundt, den tiden hendelsen skjedde. Det er historikernes tolkninger av hva som mest sannsynlig skjedde som vi lærer om i dag.

På den andre siden kan man igjen spørre seg om det er greit at filmer som ”300” blir laget. For en historiker er filmen en katastrofe fordi den ikke er basert bare på fakta, men har en god del (les: mye) fiksjon innblandet i handlingen – ting som absolutt ikke skjedde. For en ikke-historiker, er filmen en fantastisk opplevelse på grunn av handlingen, skuespillerne og effektene som har blitt brukt. Ikke-historikere kommer til å gå hjem med et forvrengt bilde av hvordan slaget ved Thermopylene skjedde, men de kommer til å huske det å grunn av filmen. Gjennom såkalte faksjons-filmer kan historien gjøres mer interessant, og dermed leve videre.

Har arbeid med primærkilder som dette noen verdi? Kunne man ikke like gjerne bare lest om slaget i en historiebok? Selvfølgelig kunne man bare lest om slaget i en historiebok, men det hadde ikke gitt den samme opplevelsen som å lese det fra primærkildene. Å arbeide med primærkilder kan gi deg et bedre bilde enn hva en sekundærkilde kan. Personlig synes jeg det var morsommere å jobbe inngående med kildene enn å bare lese det fra en historiebok.

Kildevurdering: Bilde - Chigi vasen

1 Bildets opphavssituasjon*Bildet er et fotografi av en vase.
*Det står ikke hvem som har tatt bildet, eller hvem som har lagd vasen.
*Vasen er fra det sjette århundret.
*Den historiske hendelsen som er beskrevet er antakelig et slag, eller bare en militærøvelse.

2 Bildets denotative innhold
* Ut fra bildet kan man se en stor hær med hoplitter som antakeligvis marsjerer til kamp. I midten av det som antakelig er hæren går det en mann som spiller på fløyter. Krigerne sine skjold er rikt dekorerte. Vasen viser hvordan krigerne organiserte seg i en falanks, med skjold som gikk fra skulder til kne og lange spyd som gjorde det vanskelig å komme seg innpå. 

*Skjoldene har symboler som viser hvor de forskjellige krigerne er fra, ellers er det ingen spesielle symboler som jeg kan se eller har kunnskap om.

3 Bildets konnotative innhold
*Jeg vet ikke om det er ment å framkalle noen følelser, holdninger o.l med bildet, men det virker som om hæren er klare til kamp og går ut i krig med sang og jubel.

*Bildet forteller oss at vaser ble brukt til bare mer enn pyntegjenstander. De ble brukt for å formidle en historie om f. Eks. slag eller jaktscener. Måten vasen er malt på viser at de ikke hadde like mange fargepigmenter som vi har i dag, og at det ikke ble brukt fugleperspektiv.

*Bildet kan brukes som beretning i den grad av at det er et en vase som beskriver et slag mellom forskjellige bystater. Den viser også hvordan en hær ble organisert på den tiden. Samtidig må man være skeptisk fordi man ikke vet om vaselageren har holdt seg helt til sannheten, eller brukt kunstneriske friheter når det kommer til hvordan de var organisert. Det samme gjelder rustninger, skjold o.l. 

Skjønnlitteratur som kilde

I hvilken grad kan teaterstykket brukes som kilde?

Teaterstykket kan brukes som levning fra tiden det ble skrevet. Stykket gjenspeiler samfunnet, holdninger og hvordan det var å leve på den tiden. Teaterstykket kan også brukes som beretning fordi det forteller en historie, men man må være kritisk til det som blir fortalt. Aiskylos undersøkte ikke hendelsene inngående, men skrev stykket slik at Atenerne ble framstilt som modige og fantastiske krigere – han skapte en heltefortelling i stedet for å fortelle historien på en nøytral måte.

Teaterstykket kan brukes som en historisk kilde hvis man sjekker hendelsene i det opp mot andre historiske kilder som beskriver den samme hendelsen. På den måten får man skilt fiksjon fra fakta, og man kan da hente ut de sannhetene som er i teaterstykket

Kildevurdering: Teaterstykket Perserne

I hvilken grad kan teaterstykket brukes som kilde?

Teaterstykket kan brukes som kilde selv om det er overdrevet, men man må være kritisk fordi det er en skjønnlitterær tekst, og dermed vil mesteparten av handlingen være oppdiktet og/eller farget av fofatterens syn. Aiskylos undersøkte ikke hendelsene inngående, men skrev stykket slik at Atenerne ble modige krigere – han skapte en heltefortelling.

Kildevurdering: 300

1)Hvilken historisk hendelse eller periode handler filmen om?
Filmen handler om slaget ved Thermopylene, og om hvordan 300 spartaner stod i mot

2)Hva slags filmsjanger er det (fiksjon, fakta, faksjon)? Det er en fiksjons-film basert på en historisk kilde med elementer av fakta, så jeg vil regne det som en faksjonsfilm.

3)Hvis det er en fiksjons-film: Er den historiske handlingen den primære historien, eller er den bare et bakteppe for en oppdiktet kjærlighetshistorie eller lignende? Den historiske handlingen er den primære historien.

4)Hva vet du om filmskaperen? Han har regissert filmen «Watchmen», og han heter Zack Snyder. Har vedkommende laget andre filmer med historisk innhold? Nei, med mindre man regner "Watchmen" som en film med historisk innhold.
Har han eller hun gitt uttrykk for spesielle politiske holdninger? Hvilke utfordringer, ideer osv. preger filmskaperens samtid og miljø? Jeg vet ikke om det er meningen at han har gjort det, men det virker som om han har laget et helt klart skille mellom øst og vest. Dette kan sammenlignes med konflikten mellom Midtøsten og USA/Europa. Ideer som er veldig sentrale i dag, som frihet, likhet og det å kjempe for det man tror på preger filmskaperens samtid. Disse ideene har blitt tatt inn i filmen, selv om det antakelig var sånne ideer som antakelig var i bakhodet på Spartanerne da de dro til kamp. Har filmen en spesiell oppdragsgiver? Ikke som jeg kan finne. Hvem har finansiert filmen? Warner Bros, Legendary Pictures, Virtual Studios pluss fler.

5)Hvis det er en faktafilm: Hva slags kilder bruker filmskaperen? Er kildeutvalget variert? Virker kildene troverdige? Dette er ikke en faktafilm

6)Hvis det er en fiksjons-film: I hvilken grad har filmskaperen klart å gjenskape en troverdig historisk ramme gjennom kostymer, rekvisitter, opptakssteder, kulisser osv.? I stor grad, men med visse usannsynlige elementer. Det virker usannsynlig at spartanerne løp rundt uten rustning når de dro til kamp, akkurat som at perserne heller ikke løp rundt halvnakne med massevis av piercinger overalt på kroppen.

7)Hva kjennetegner dramaturgien (handlingsstrukturen) i filmen?Er det spesielle scener som virker konstruert for å skape en god historie eller få fram et bestemt budskap? Kampscenene spesielt virker som om de er konstruert for å skape et bilde av spartanerne som velsmurte drapsmaskiner som er i stand til å jobbe sammen uansett situasjon. Scenen der spartanerne bygger en mur ved å bruke likene til soldater virker også med på å fortelle seeren at her er det menn som er herdet over forventning.

8)Blir det brukt spesielle filmatiske virkemidler for å bygge opp under et budskap (bildeutsnitt, kameraperspektiv, lyd, lys, klipping, montasje)? I kampscenene stopper tiden opp noen ganger for å vise hvor effektive spartaneren er. Lyset er også veldig dramatisk, og blir spesielt brukt i de siste scenene der sola skinner av Spartanerne sine skjold når de danner pinnsvinet. Lyset blir også brukt for å illustrere hvor stor perser-hæren virkelig er, siden pilene deres kan blokkere sollyset.

Det er også blitt tatt veldig mange kunstneriske friheter når det kommer til karakterenes utseender. Mange av perserne ser veldig stygge og deformerte ut – de ser ut som barbarer og monstre mens spartanerne ser ut som mannlige modeller med svulmende muskler og vaskebrett-mager.

9)I hvilken grad kan filmen brukes som en beretning? Hva kan andre kilder fortelle oss om den samme hendelsen eller temaet? Hele filmen er en beretning, og kan derfor i stor grad brukes som en. Det man må være obs på er at filmskaperne aldri har hevdet at filmen er historisk korrekt og at den er basert på en tegneserieroman. Andre kilder (Herodot) forteller historien på en saklig måte med fakta hentet fra primærkilder. 

10) Hva gjenspeiler filmen som levning (hvordan kan vi bruke filmen som levning)?Man kan analysere hvordan filmskaperne har valgt å fortelle historien, og hvordan de bruker forskjellige virkemidler som farge, lys o.l. 

FIlm som kilde

1) Hva er forskjellen på fiksjonsfilmer, faktafilmer og faksjonsfilmer?
Fiksjonsfilmer: Har oppdiktede handlinger
Faktafilmer: Handler om virkelige hendelser
Dokudramaer/faksjonsfilmer: Filmer som ligger på grensen mellom fiksjon og fakta.

2) Hvordan kan en fiksjonsfilm brukes som levning
Den kan brukes hvis filmen har en handling lagt til en spesiell epoke. Filmregissører legger som regel stor vekt på rekvisitter, kostymer og kulisser for å gjenskape en historisk atmosfære. 

3) I hvilken grad kan en fiksjonsfilm brukes som beretning
Den kan i liten eller ingen grad brukes som beretning fordi de som regel ikke er basert på en ekte historisk hendelse, men oppdiktede hendelser. 

4) I hvilken grad kan en faksjonsfilm eller dokudrama brukes som beretning? Den kan brukes som beretning, men man må være kritisk til filmskaperens valg av kilder og valg i det hele tatt. 

5) Hva er ment med definisjonen av en dokumentarfilm som «en kreativ behandling av virkeligheten»? Det betyr at en faktafilm kan bli påvirket av av filmskaperens oppfatninger. Filmskaperen kan velge hva som skal være med og ikke være med, hvordan han ser hendelsen og bruk (og utelatelse) av filmer. 

6) Hvordan kan en dokumentarfilm brukes som levning? Den kan brukes som en levning ved at den gjenspeiler verdier, målsetninger, holdninger osv. hos filmskapere eller i omgivelsene deres og hos oppdragsgiver

7) I hvilken grad kan en dokumentarfilm brukes som beretning?Dokumentarfilm kan brukes som beretning, men man må være kritisk til valgene som filmskaperen har gjort når filmen ble lagd. 

Kildevurdering: Herodots historie

1)Hva slags kilde er dette?* Dette er en talende kilde fordi det er en bok som kan fortelle noe videre.
* Det er en sekundærkilde fordi Herodot ikke var ved slaget, men skrev ned hendelser han har fått fortalt fra andre
* det er usikkert hvor mange ledd det er mellom denne kilden og primærkilden da Herodot ikke var født når slaget ved Thermopylene fant sted.
*Kilden er en beretning da den forteller om hendelsene ved slaget og hvordan det gikk.
*Kilden har fungert som en forklaring for hva som skjedde ved salget ved Thermopylene. Sjangeren er usikker, da det er en gjenfortelling av hva som skjedde basert på fakta. Kilden ble til for å fortelle om grekernes kamp mot Perserne.

2) Hva sier kilden oss som levning?* Det er usikkert når kilden er skrevet, men med tanke på at Herodot ble født 484 f.v.t ble kilden antakelig skrevet rundt år 450 f.v.t, om ikke senere.
* Opphavspersonen er grekeren Herodot.
* Kilden forteller oss at samfunnet i Hellas på den tiden var splittet, med hver bystat stående alene mot hverandre. Det var viktig å viktig å vite hvem man stammet fra, og spesielt da hvis man var en høyerestående person i samfunnet. Kilden forteller også at spartanerne så på det å dø på slagmarken som en ære, og man ble sett på som en forræder hvis man med vilje holdt seg unna en kamp.

3) Hva sier eventuelt kilden oss som beretning?* Kilden (det jeg har lest av den) forteller om slaget ved Thermopylene, om Leonidas' avstamning, og om hvordan Spartanerne behandlet vanærede soldater.
* Kilden er en andrehåndsberetning da Herodot bare skriver ned det han har hørt.

4)Hvor troverdig er kilden som beretning?* Man regner denne kilden som ekte.
* Vi vet at opphavspersonen er Herodot, en greker som blir sett på som den første historieforskeren. Han ble født i den greske byen Halikarnassos i år 484 f.v.t og døde ca år 425 f.v.t.
* Hendelsen ligger ca 2500 år tilbake i tid.
* Innholdet virker balansert – det ser ikke ut som om Herodot har valgt side.
* Innholdet virker sannsynlig da man vet at et slag stod ved Thermopylene meg grekere mot persere.
* Den eneste andre kilden som jeg kan få informasjon fra er filmen «300», og de fleste hendelser samsvarer med det man kan lese i Herodot's «Historie», mens det er andre hendelser som ikke samsvarer overhodet. Nå skal det også sies at filmen er basert på akkurat denne teksten.

5) Hvor anvendelig er kilden?* Da jeg ikke noe problemstilling til å begynne med, er ikke dette spørsmålet relevant.