Repetisjonspørsmål
1. Hva slags forhold hadde de første
kristne til statsmakten?
De første kristne så på Gud som den øverste myndigheten, og at de skulle følge Gud mer enn mennesker. Dersom statens lover ikke stemte overens med de som ble gitt av Gud, skulle de følge de som ble gitt av Gud.
De første kristne så på Gud som den øverste myndigheten, og at de skulle følge Gud mer enn mennesker. Dersom statens lover ikke stemte overens med de som ble gitt av Gud, skulle de følge de som ble gitt av Gud.
2. Hva var Gelasiusdoktrinen?
Det var en forsvarsskrift for kirken som et åndelig samfunn. Det gikk ut på at Staten ikke skulle blande seg inn i saker som hadde å gjøre med sjelens frelse. Alt som hadde med sjelen å gjøre, var kirkens område.
3. Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
Fordi han oppfordret til en ikke-voldelig omvending av de germanske stammene. I stedet for å utviske deres religion helt, skulle viktige hedenske festdager få nye kristne navn og de mane hedenske gudene ble erstattet av diverse helgener. Dette gjorde overgangen fra en hedensk religion til kristendommen lettere.
Det var en forsvarsskrift for kirken som et åndelig samfunn. Det gikk ut på at Staten ikke skulle blande seg inn i saker som hadde å gjøre med sjelens frelse. Alt som hadde med sjelen å gjøre, var kirkens område.
3. Hvorfor var pave Gregor den store så viktig for kirkens utvikling i Vest-Europa?
Fordi han oppfordret til en ikke-voldelig omvending av de germanske stammene. I stedet for å utviske deres religion helt, skulle viktige hedenske festdager få nye kristne navn og de mane hedenske gudene ble erstattet av diverse helgener. Dette gjorde overgangen fra en hedensk religion til kristendommen lettere.
4. Hva var Konstantindonasjonen?
Konstatindonasjonen var et forfalsket dokument der det stod at Konstantin den Store hadde gitt paven myndighet over Roma.
5. Hva er ment med de sakrale kongedømmet, og på hvilket idegrunnlag hvilte det?
Det sakrale kongedømmet var et styresett der kongen er på toppen av hierarkiet. Det bygger på ideen om at kongen var innsatt av Gud, og at dersom han gjorde noe feil ville folket lide. Selve ideen ble bygget på det germanske stammesamfunnet og den romerske kirken.
6. Hva var den vanlige oppfatningen av Kristus i tidligmiddelalderen?
I middelalderen ble Kristus sett på som en mektig hersker som var klar til å banke ned all motstand.
7. Hva var føydalsamfunnet?
Føydalsamfunnet var et samfunn bygd på at kongen var overhodet i samfunnet, og alle andre var under ham. Det var en sosial rangstige, der folkene nærmest kongen fikk utdelt land som de skulle bestyre for ham. De valgte igjen folk som skulle hjelpe dem med å ha oversikt over landet osv.
8. På hvilken måte var den augustinske virkelighetsforståelsen forenlig med ideen om det sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet?
Den augustinske virkelighetsforståelsen, sakrale kongedømmet og føydalsamfunnet henger henger sammen gjennom at Augustin ville ha kirka øverst på makten, men staten like ved. I det sakrale kongedømmet sitter kongen på toppen med en hierarkisk kurve nedover. Og i føydalsamfunnet sitter kongen på toppen med kirka, med en hierarkisk nedgang. Alle disse ville både ha staten og kristendommen øverst på styresettet
Kildeoppgave
B) Brevet er
en primærkilde, og kan brukes som både levning og beretning
C) Hovedpoenget i brevet er at selv om kongen har mye makt, har paven mer fordi han er nærmest gud.
D)Brevet kan tolkes som en påminnelse til kongen om at makten ikke må gå ham til hodet. Brevet kan også tolkes som en advarsel til kongen om at kongen ikke må blande seg inn i ting som har med kriken og gud å gjøre. Enda en tolkning er at kongen har misbrukt sin stilling, og må derfor minnes på at han har folk som står over seg.
C) Hovedpoenget i brevet er at selv om kongen har mye makt, har paven mer fordi han er nærmest gud.
D)Brevet kan tolkes som en påminnelse til kongen om at makten ikke må gå ham til hodet. Brevet kan også tolkes som en advarsel til kongen om at kongen ikke må blande seg inn i ting som har med kriken og gud å gjøre. Enda en tolkning er at kongen har misbrukt sin stilling, og må derfor minnes på at han har folk som står over seg.
Andre spørmsål
Hvilken rolle spilte kirken i det
føydale samfunnet?
Kirken likte å tro at den hadde mer
makt enn kongen i samfunnet, men sannheten var at den ofte var
avhengig av kongens godvilje. En av grunnene til at kriken spilte den
rollen de gjorde i det føydale samfunnet var tilhengerne blant
folket.
Hvordan var balansegangen mellom
kongens og kirkens makt?
Det var en hårfin balansegang, der et feilskjær fra en av sidene kunne skape store konflikter.
Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kongen argumenterte med at han hadde blitt valgt av Gud som Kristus stedfortreder, og at han brukte antakeligvis de store styrkene han hadde under seg som et pressmiddel for å ikke måtte gi fra seg mer makt enn nødvendig,
Kirken argumenterte med at det kun var geistligheten som var nærmest gud, og dermed skulle de ha mer makt. De ba også kongen holde seg unna alt som hadde med kriken og Gud å gjøre, fordi bare prester og paven kunne tolke og forstå Guds budskap.
Det var en hårfin balansegang, der et feilskjær fra en av sidene kunne skape store konflikter.
Hvordan argumenterte konge og kirke for hvert sitt krav på makten?
Kongen argumenterte med at han hadde blitt valgt av Gud som Kristus stedfortreder, og at han brukte antakeligvis de store styrkene han hadde under seg som et pressmiddel for å ikke måtte gi fra seg mer makt enn nødvendig,
Kirken argumenterte med at det kun var geistligheten som var nærmest gud, og dermed skulle de ha mer makt. De ba også kongen holde seg unna alt som hadde med kriken og Gud å gjøre, fordi bare prester og paven kunne tolke og forstå Guds budskap.
